De fleste språkforsetter ryker ikke på grunn av manglende vilje, men på grunn av en urealistisk plan. Den som forplikter seg til «en time hver dag», holder sjelden ut mer enn to uker. Vaneforskningen er entydig: små, faste rutiner slår store, uregelmessige krafttak – særlig for gloser, der gjentakelse spredt over flere dager utgjør hele forskjellen.
Hukommelsen har mer nytte av fem korte økter i uka enn av én lang. Hver nye økt tvinger hjernen til å hente fram det den lærte – og det er nettopp denne gjenhentingen som fester minnet (den såkalte testeffekten). 15 minutter om dagen blir til over 90 timer i året: nok til å beherske de viktigste 1000 ordene i et språk.
Morgen, 5 minutter: repeter gloser som er forfalt i treneren – rett etter at du har stått opp eller til kaffen, mens hodet fortsatt er friskt. I løpet av dagen, 5 minutter: en kort lytteøkt ved siden av, for eksempel et lydbokkapittel på vei til jobb, mens du lager mat eller går en tur. Kveld, 5 minutter: lytt til ti nye ord og gjenta dem høyt. Vil du, kan du la lydboka spille videre mens du sovner – avslappet gjentakelse før søvnen utnytter tiden da hjernen uansett sorterer det den har lært.
To triks gjør forskjellen. For det første: koble læringen til en vane du allerede har («etter at jeg har pusset tennene, åpner jeg treneren») – da slipper du å ta beslutningen hver dag. For det andre: hold øye med rekken din. En synlig streak motiverer mer enn noe læringsmål. Og om du hopper over en dag? Bare fortsett dagen etter. Det er ikke den perfekte måneden som teller, men hele året.